History :
Scene: En landsby i Calabria, Sør-Italia.
Prolog
Under den orkestrale introduksjonen kommer Tonia, den pukkelryggede klovnen,
opp på scenen og forklarer for publikum at de nå skal få se
"et lite stykke av livet". Forestillingen begynner på klovnens
kommando.
Akt 1
Canio, lederen for de omreisende artistene som nettopp har kommet til byen,
kunngjør at en forestilling vil finne sted senere den kvelden. Tonio,
som er forelsket i Nedda, prøver å hjelpe Nedda ned fra vognen,
men blir dyttet til side av Canio som selv hjelper henne ned. Klovnen gjør
narr av Tonio, som mumler irritert at han skal få betale! Nedda blir igjen
mens Canio og hans gjeng slår seg sammen med noen av landsbyboerene på
en kro. Tonio takker nei, og en av landsbyboerne spøker med at Tonio
blir igjen for å elske med Nedda. Canio børster bort kommentaren
men gjør samtidig klart at det ikke må skje noe tull.
Nedda sitter redd og alene når Tonio kommer og erklærer sin kjærlighet overfor henne. Nedda blir opprørt og slår Tonio i ansiktet med en pisk. Tonio forlater scenen med onde tanker om å ta hevn.
Silvio, Neddas elsker, kommer inn og får etter en stund overtalt Nedda til å dra av gårde med ham, til tross for hennes frykt for Canio. Uten at de vet det har Tonio kommet tilbake og har hørt hele samtalen. Han sladrer til Canio, men Canio kommer ikke tidsnok til å se hvem som er hennes elsker. Canio truer Nedda med kniv i et forsøk på å finne ut hvem hennes hemmelige elsker er. Urolig gjør Canio seg klar for kveldens forestilling. Han har problemer med å takle forestillingen som så uheldigvis handler om hans rolleperson, Pagliaccio, der han får sin kone, Columbina frastjålet av Arlecchino.
Akt 2
Publikum samles før forestillingen. På scenen gjør Columbina
seg klar til å underholde Arlecchino. Hennes ektemann er borte. Taddeo
kommer til syne og erklærer sin kjærlighet overfor Columbina, men
blir kastet ut av Arlecchino. Taddeo holder imidlertid et øye med elskerene
og advarer dem om at Pagliaccio kan komme hvert øyeblikk. Pagliaccio
kommer idet Arlecchino drar, og hører igjen ordene "I natt og for
alltid er jeg din". Han prøver Columbina i hennes utroskap, mens
Taddeo forgjeves forsøker å blidgjøre ham.
I raseri stopper han skuespillet, og Canio krever å få navnet på Neddas elsker, der hun strever for å fortsette sin rolle som Columbina. Til og med etter en lidenskapelig bønn nekter Nedda å avsløre navnet, og Canio drar kniven og stikker ned Nedda. Nedda roper på Silvio om hjelp, og når Silvio kommer løpende opp på scenen, dreper Canio ham.
Når så Canio står urørlig på scenen snur Tonio seg mot publikum og erklærer "La commedia e finita".