av Leoncavello og Søster Angelica av Puccini.

Trønderoperaen og Forsvarets Distriktsmusikkorps Trøndelag Storsalen 3., 4., 8., 10. og 11. desember.

Komponert av Ruggerio Leoncavallo
Første gang fremført i Milano i 1892
En opera med Prolog i 2 akter, fremført som en enakters opera, ofte i sammenheng med Cavalleria Rusticana av Mascagni
(de himmelske tvillingene).

 

Trøndelag theater

Lidenskap og trekantdrama

Trekantdrama, sjalusi, dobbeltdrap og klovnestreker kommer til Samfundets sirkusmanesje i desember. I konfliktens sentrum står debutant Ann Mari Edvardsen, student ved Musikkonservatoriet. Hun har rollen som Bajazzos kvinnelige midtpunkt, Nedda. Nedda er gift med én mann, tilbedt av en annen og elskerinnen til en tredje. Slikt blir det heftig dramatikk og italiensk lidenskap av - men denne gang på norsk.
– Mannfolka i stykket er opptatt av Nedda alle sammen, så fra jeg kommer på scenen er jeg med helt til slutt. Jeg må til og med sminke meg på scenen, ler 26 år gamle Ann Mari Edvardsen.
Hun går tredjeåret ved Trøndelag Musikkonservatorium, og inntar sin hittil største rolle som solist i Bajazzo av Leoncavello. Mange av korsangerne i TrønderOperaen og flere av solistene i den andre enakteren som skal spilles, Søster Angelica, er studenter ved Konservatoriet eller Musikkvitenskap på Dragvoll. I Storsalen opptrer de sammen med etablerte operanavn som Harald og Kåre Bjørkøy.

Som i manesjen


Bajazzos persongalleri utgjør en omreisende gjøglertrupp, og på deres repertoar står et skuespill med et trekantdrama til forveksling lik virkelighetens sjalusidrama. Når klovnen Canio (Kåre Bjørkøy) begynner å blande kortene mellom skuespill og virkelighet, overtar tragedien for komedien. Med handlingen lagt til en sirkustropp, var valget av Storsalen selvsagt.
– Det er veldig artig at vi får med sirkusformen. Orkesteret skal sitte på scenen mens vi, utøverne, spiller i manesjen slik det er på et sirkus. Det er jo også et flott lokale visuelt sett, sier Ann Mari Edvardsen.
Regissør Marianne Bergløf lover teater som er til å ta og føle på.
– Vi får en veldig spennende scenisk løsning og bruker rotunden i Storsalen som et teatralsk virkemiddel. Det vil bli veldig nært for publikum, de som sitter på fremste rad vil ha sangerne en til to meter unna seg, forteller Bergløf.

 

Stille kontrast


I kontrast til Bajazzos glødende fyrverkeri står Søster Angelica av Puccini. Mens Bajazzo er oversatt til norsk, vil Søster Angelica synges på svensk.
– Dette er et verk med et mystisk preg og sterk symbolikk, og ble skrevet som en sterk kritikk av den katolske kirkens dobbeltmoral. Problemstillingen i verket er ugifte kvinner og uekte barn, også dette en tragedie, forteller Bergløf.
Klostermiljøet blir framstilt som en lukket institusjon, og stemningen i operaen vil være mer lyrisk og stille.
– Etter pause braker det imidlertid løs i et fyrverkeri på scenen i Bajazzo, så publikum vil oppleve en spennende kontrast her, mener regissøren.
– Italiensk opera er full av glød. Så vår bottom line i arbeidet er «Få lidenskapen inn i trøndersk musikkliv», avslutter Bergløf entusiastisk.


History


Back